On Air The Morning Show Chris Williams | 9:00am - 11:25am

Traa dy Liooar 10oo Mee Luanistyn 2026

Meeryn ass Traa dy Liooar, Jelune 10oo Mee Luanistyn 2026

Ren Oltey yn Chiare as Feed son Doolish Hwoaie, John Wannenburgh, geddyn baase doaltattymagh, agh dy sheeoil, choud's v'eh ny chadley, lurg da goll dy lhie Jedoonee y nah laa Mee Luanistyn, as veg agh ooryn lurg da goaill ayrn ayns taghyrt ayns cooinaghtyn jeh aile 'sy Ghrianane.  

Va Mnr Wannenburgh reiht 'sy reihys mooar cadjin 2021, as va currym ersyn son Shirveish Mooghey as Sauail Ellan Vannin myr oltey politickagh y Rheynn Cooishyn Sthie, haink eh dy ve oltey politickagh y Rheynn Çhymmyltaght, Bee as Eirinys, as v'eh Caairlagh Lught-reill Bun-Shirveishyn Vannin.

Ren yn Ard Shirveishagh as cumraagyn ayns yn Chiare as Feed as ayns Tinvaal, ayns ny rheynnyn ayndaue v'eh ny oltey politickagh as 'sy lught-reill, cur moylley da Mnr Wannenburgh son yn obbyr echey as yn aght v'eh currit da shirveishagh er sleih yn Ellan, myr dooinney kenjal as erreeishagh.  

V'eh fo Mnr Wannenburgh ve ny hirreyder reesht 'sy reihys mooar cadjin, roish e vaase neu-yerkit. Ta ny kiare shirreyderyn ayns Doolish Hwoie David Ashford, Jason Cheetham, Damien Ciapelli, Peter Washington as Hugo Yates.

-----oooOooo-----

Lesh reihys mooar cadjin da'n Chiare as Feed reaghit son Jerdein y 24 Mean Fouyir, ta'n Ard Shirveishagh, Alfred Cannan, er ve jeeaghyn er y lught-reill echey neayr's v'eh currit er bun queig bleeaney er dy henney. 

Ta Mnr Cannan gra dy vel caa dy kinjagh dy hareaghey, son shickyrys, lesh goaill ayrn ayns seihll theayagh, agh er-lesh dy row eh doillee, as nagh vel eh tayrn back veih, as er-lheh ny three ny kiare bleeaney toshee va feer, eer doillee, as tra t'eh smooinaghtyn er yn ardan as ny staydyn t'eh er n'gholl trooid, bentyn da t'eh kiart er loayrt mychione, as ny preayssyn hug shen lesh as eisht dy chur stiagh paart jeh ny polaseeyn va reiht ocsyn as ec Tinvaal dy eiyrt orroo, as y smaght v'ad cur eab er cur harrish argid theayagh, as y builley ass shen, er-lesh dy row shen traa dy veihll as doillee.

Ta Mnr Cannan gra, tra ta argid sleih goll er jannoo er 'syn aght myr v'ad ayns ny queig bleeaney t'er n'gholl shaghey, dy bee ymmodee oyryn son ve tarmestit, as (a) dy vel shen yn oyr dy ren eh jannoo ny reaghyssyn ec toshiaght ny bleeaney dy row eh gennaghtyn dy ve lane femoil dy bollagh, dy lhiggey magh kuse jeh ny preayssyn shen 'sy chovoodeeys ain – as v'adsyn goaill stiagh cur er daa hirveishagh irree ass yn oik oc. Er-lesh, tra ta sleih jeeaghyn er yn aght ta Tinvaal jeant seose neesht, nagh vel feysht erbee 'syn aigney echey ayns rieughid dy row consensus as geddyn consensus er ve feer doillee.

Ta Mnr Cannan gra, as dy vel craue drommey lajer er ve ayns Tinvaal as foddee dy row shen er ve dy row ny sodjey da çheu chiare y pholiticaght na veagh sleih er aght elley er ve jerkal rish, agh ny yeih shen as ooilley, dy vel eh sheiltyn dy vel shen y politickaght, agh ny yeih shen as ooilley reesht, dy vel y lught-reill shoh, foddee ny smoo na fer erbee elley, er jeet er kuse jeh ny staydyn tarmaynagh smoo doolaneagh ayns ny queig bleeaney t'er n'gholl shaghey, as foddee rish jeihyn dy vleeantyn. T'eh gra eer goll back gys traa Allan Bell as dy row eh goaill ayrn 'sy lught-reill shen, as dy row traa doillee v'ayn, as er-lesh dy row eh smoo jeh claare dy hionnid ayn, va ry hoiggal er yn oyr dy row daa cheead millioon punt dy Cheesh Tooilley Feeuid er n'gholl.


Ta Mnr Cannan gra, son shen as ooilley – as dy ren shen cur-lesh son shickyrys ny doolaneyn as ny doilleeidyn echey – er-lesh y cheayrt shoh dy row eh feer neu-chosoyley rish shen, as foddee argane ve jeant mychione ny crampyssyn ny doolaneyn tarmaynagh shoh, agh towshit bentyn da punt 'sy phoggaid, as feeuid vees goll sheese jeh'n phunt shen, dy vel shen yn oyr foddee dy vel y theay er jeet er ny oyryn echey son ve tarmestit, as yn oyr foddee nagh vel y lught-reill, ayns cur-rish staydyn doillee, er hoilshaghey magh eh hene ayns ymmodee aghtyn. T'eh gra, ny yeih, nagh vel eh smooinaghtyn dy jig eh dy ve ny sassey ayns aght ennagh 'sy traa ry heet, agh dy vel shen foddee kuse jeh ny oyryn va ny reyggyryn dy vleeantyn toshee shen cho doillee as v'ad.

Bentyn da ny caghlaaghyn  ayns olteynyn Coonceil ny Shirveishee as ayns ayrnyn elley y reiltys, ta Mnr Cannan gra dy row dagh stayd v'ayn anchasley, as dy row reaghyssyn jeant ec y traa, as t'eh shirrey er sleih dy chooinaghtyn er dy row ghaa ny three jeh ny caghlaaghyn shen ec y chree as nagh row reih echey ayns rieughid orroo, shen dy ghra dy ren ny shirveishee jannoo reaghys er-nyn-son hene, cre erbee va'n oyr oc, dy row ad son irree ass y phaart oc, myr shoh nagh row ad ooilley reaghyssyn trooid egin, agh dy row dagh stayd anchasley. 

Ta Mnr Cannan gra, myr dooyrt eh, dy vel feme er sleih cooinaghtyn er nagh row shoh, myr yiarragh sleih, reiltys rea cadjin v'ayn, gyn preayssyn feer vooar veih çheumooie ny  
leaystaghyn ayns rateyn dy use ny costyssyn son gioaldeeaghtyn yrjaghey, creoighys 'sy chostys bea, et cetera. T'eh gra dy vel ad shoh nyn settyn ass cadjinys dy phreayssyn t'er ve rhymboo, as çheusthie jeh shen er-lesh dy row shen goll harrish gys kuse jeh ny preayssyn va shirveishee er-lheh gennaghtyn as veagh eshyn er ve gennaghtyn myr Ard Shirveishagh.

Ta Mnr Cannan gra, three ny kiare jeh ny keayrtyn shen ec y chooid sloo, dy row eh dy bunnidagh neu-choardail rish y raad er oai va goll er cur roish bentyn da'n raad dy gholl, as dy row eh çheet ersyn dy yannoo y reih s'doillee jeu ooilley, agh dy mennick y fer ynrican vees ry gheddyn myr Ard Shirveishagh, as dy vel shen dy chaghlaa y raad liorish cur ayns ynnyd jeh'n shirveishagh. 

Ta Mnr Cannan gra son shickyrys dy row eh mestit, as nagh row shen yn red share, as son shickyrys dy row eh geearree lught-reill currit cooidjagh as reiltys kiune dy hannaghtyn ayn son traa sheeynt magh, agh, myr v'eh gra, tra ta sleih cosoyley ny queig bleeaney t'er n'gholl shaghey rish ny va taghyrt roish shen, as dy vel argane ayn as dy yiarragh eshyn, yn red s'doillee jeu ooilley, y punt 'sy phoggaid as feeuid vees goll sheese jeh'n punt shen, as y builley er bea sleih, as er y reiltys neesht, as argid y reiltys as baarail y reiltys.

Ta Mnr Cannan gra, my vees sleih cur shen cooidjagh lesh mian dy chooilleeney eisht, ny keayrtyn dy row eh dy baghtal doillee, as nagh vel taitnys erbee ry gheddyn veih çhurnal shirveishagh, agh ny keayrtyn neesht dy vel feme er jannoo reaghyssyn dy reayll rish reddyn ve ayn, as dy reayll rish reddyn goll y raad t'eh dy chredjal dy ve'n fer kiart.

Bentyn da thieys, ta Mnr Cannan, goaill rish dy vel cagliagh er ve ayn ny ta'n reiltys er n'yannoo 'syn ard shen, ayns rieughid, nagh ren eshyn cooilleeney ny v'eh dy yeearree. T'eh gra dy row polaseeyn ayn, as dy jean eh loayrt my-nyn-gione ny s'anmee 'sy tourey, as dy vel eh credjal dy lhisagh bree er ve currit daue, as va jannoo seose raad stroshey bentyn da'n aght oddagh thieys er ve er ny chooilleeney. 

Ta Mnr Cannan er vograghey magh dy jean eh cur stiagh reesht dy ve Oltey yn Chiare as Feed. Ta ny shirreyderyn elley ayns Ayrey as Maayl Julia Bell, Stephen Broad, Phil Corkill, Steve Curphey, Tim Johnston, Mary Phillips as Paul Weatherall.

-----oooOooo-----

Va'n Shirveishagh son Slaynt as Kiarail y Theay, Claire Christian, loayrt rish cummaltee y twoaie vooar ayns çhaglym theayagh y çhiaghtin shoh chaie, as dinsh ee daue nagh bee Kiarail Eeacklagh y Vongey foshlit çheusthie jeh ny three meeaghyn shoh çheet myr va sleih jerkal rish. Shoh er-coontey doilleeid lesh mullagh rea y troggal va'n seyraad ayn. Va'n lheelan currit harrish gys Feeackleyrys Lhiattee y Chrink ayns Doolish, agh ren y lheelann shen scuirr veih livrey shirveishyn Mee Averil mleeaney.

-----oooOooo-----

Ta Bnr Christian gra dy vel currym er Kiarail Vannin son livrey ny shirveishyn agh nagh vel y troggal hene fo'n churrym eck, myr shoh dy vel eh orroo obbraghey çheusthie jeh ny caglieeyn shen jeh'n aght ta'n troggal er ny charraghey, myr shoh dy vel ee cur leshtal nagh vel shen wheesh fys as by vie lesh Chris cur – as ayns shoh t'ee çheet er y Fer-lhee Chris Stockport, va pointit Ard Sheckter Interim jeh Kiarail Vannin, lurg da'n eear Ard Sheckter, Teresa Cope, irree ass yn oik shen er y gherrid - agh nagh vel shen yn ard çhagnoaylleeagh echey, yn ard çhagnoaylleeagh as bentyn da slaynt,  as troggalyn, as reddyn jeh'n lheid shen.

Ta Bnr Christian gra dy bee ish cur stiagh dy ve Oltey yn Chiare as Feed reesht 'sy reihys mooar cadjin. Ta'n daa hirreyder elley ayns Doolish Yiass Livia Lenarduzzi as Sarah Maltby.

-----oooOooo-----

Ny smoghey 'sy vlein shoh, ren Spital Ellan Vannin fograghey magh dy beagh feme er cur kuse dy leih ass ny startaghyn oc as dy beagh caghlaaghyn jeant jeh ny shirveishyn echey er coontey doolaneyn argidoil vees fo. Ren yn Shirvieshagh son Slaynt as Kiarail y Theay, Bnr Christiagh, roish nish cur ee hene da cur roish pabyr er traa ry heet y Spital roish y reihys mooar cadjin 'sy vee shoh çheet. 

Ta ard sheckter Spital Ellan Vannin, Fiona Hatton, gra dy by vie lhee dy mooar fakin argid ve currit vees ry chummal seose as harrish kuse dy vleeantyn son y Spital, myr shoh dy vel barrantys 'sy traa sodjey vees fakin y Spital myr ayrn co-hym jeh shirveish y chiarail slaynt 'syn Ellan, nagh vel eh ynrican mie dy ve ain, dy vel eh red ennagh vees jannoo er dy chooilley pheiagh.

-----oooOooo-----

Ta Eaghtyrane Sheshaght Cheirdey Ashoonagh Vannin ny Heirinee, Murray Cringle, cur eam orroosyn ta shirrey dy ve reiht 'sy vee shoh çheet dy chur shickyrys bee faggys da, mannagh vel eh ec y vullagh, jeh'n rolley dy hosheeaghtyn oc. Ta'n Sheshaght Cheirdey er chlou manifesto eck hene son y reihys mooar cadjin da'n Chiare as Feed, as t'eh cur eam er shirreyderyn dy chummal sesoe yn eirinys.

Ta Mnr Cringle gra dy vel shin er çhee reih sett noa dy pholitickeyryn ayns ny shey shiaghteeyn shoh çheet, daa vee, as mannagh vel shen ec mullagh y rolley oc, son shickyrys nagh lhisagh eh y ve foddey veih. T'eh gra, mannagh vod y reiltys ain hene goaill kiarail jeh cur bee da'n pobble ain hene, er-lesh dy vel shen stayd feer, eer agglagh dy ve ayn.

Roish nish ta'n Sheshaght Cheirdey er loayrt mychione imneaghyn dy vel yn Ellan ny lhie er bee vees er ny ymmyrkey stiagh ayn as ny costyssyn er troareyderyn ayns shoh. 'Sy vanifesto eck, ta'n sheshaght gra dy vel y kerroo eirinys as bee er jeet dy ve goll sheese ny s'tappee as ny s'tappee ayns ny 15 bleeaney t'er n'gholl shaghey, lesh earroo sloo dy chaaghyn ayns margaghyn, preays er priosyn as lesh polaseeyn caghlaa. T'eh shirrey er y nah reiltys dy chur stap er y gholl sheese shen as dy gholl y raad elley, as dy chur enn er ny vondeishyn ass kerroo eirinys vees bishaghey.

Ta Screeudeyr Cadjin y Heshaght Cheirdey, Sarah Comish, grady vel eh scanshoil dy jarroo son y lught-reill vees çheet stiagh ayn, as dy lhisagh eh er ve smoo scanshoil son y lught-reill t'ayn nish, dy chur enn er dy vel y shickyrys bee ain ayns ynnyd feer vissilagh nish, dy vel 94% jeh'n vee ain goll er ymmyrkey stiagh ayn nish. T'ee gra dy vel un chooish as by vie lhee sleih sur-smooinaghtyn urree, dy vel ard-vargaghyn feer vie ayns freayll sthockit ny skellooyn oc, agh dy vel bea-skelloo ny troaryn bee oor ain, dy jinnagh ee briaght jeh sleih cre choud as t'ad smooinaghtyn dy jinnagh shin tannaghtyn ayn, mannagh ren y baatey shiaulley. 

Ta Bnr Comish gra dy jarroo dy lhisagh shoh ve ny cooish lane-scanshoil son y reiltys nish dy vel y shickyrys bee ain er duittym choud. T'ee gra, 'sy Reeriaght Unnaneysit, dy vel ad boirit mychione echey, as dy vel eh fo 50% 'sy Reeriaght Unnaneysit, as dy vel shen jeh imnea dy feer er-nyn-son, agh dy vel yn earroo ain 6% as dy vel shin baghey ayns Ellan feer veg, myr shoh dy vel shin bunnys lane ny lhie er y vaatey shen son y vee ain, as dy vel shen agglagh. T'ee gra dy vel yn eirinys livrey ny smoo na bee ynrican, as dy vel feme er eirinee Ellan Vannin er tooilley argid baiht, as dy vel feme orroo baih argid ayns y dellal oc hene, as dy vel ad troarey bee as coadey y çhymmyltaght, as t'ee briaght, quoi elley 'syn Ellan ta jannoo shen.

Ta Bnr Comish gra dy vel ee credjal dy lajer dy vel shin er n'yannoo arrish jeh'n Reeriaght Unnaneysit liorish faagail y shickyrys bee ain ayns laueyn ny ard-vn,  as dy row eh baghtal dauesyn 'syn Ellan cre vees y builley jeh shen, as er-lhee ny keayrtyn dy vel shin çheet dy ve goit ayns shoh, ayn ta argane vees gra nagh vod sleih fordrail bee Vannin. T'ee gra dy vel troaryn bee jeant rere ny stundayrtyn syrjey 'sy theihll, as dy vel shen costal.

Ta Bnr Comish gra dy vel ish er n'yannoo e studeyryssyn hene jeh'n chostys dy vee Vannin, as dy vel ee er n'yeeaghyn magh ayns shen, as dy vel ee er nakin dy vel troaryn Vannin 'sy voayl, rere y chostys, dy lhisagh eh y ve, myr shoh dy vel eh 'sy ynnyd jeh reayn dy phriosyn meanagh gys ard-vieys jeh troar jeh'n sorçh cheddin veih'n Reeriaght Unnaneysit ny veih ny sodjey ersooyl, as er-lhee nagh vel shen neu-resoonagh. Er-lhee nagh lhisagh troar Vannin ve 'sy ratch gys y vun, dy ve cohirreydagh rish stoo sloo-chostallagh, nagh vel ee toiggal oyr dooin shen y yannoo. 

Bentyn da olteynyn y nah lught-reill, er-lesh Bnr Comish hoshiaght dy vel feme oc er cur enn er dy vel eirinys livrey bee as livrey son najoor, as dy ghoaill toshiaght er chur shen stiagh ayns y smooinaghtyn oc, er-lhee dy vel feme oc er baih argid 'sy jeadys, dy vel feme oc er jeeaghyn er ny aghtyn t'ad baih argid 'sy jeadys, dy vel feme echey er palçhey dy hickyrys, myr shoh mooarane dy chaghlaa ayns polaseeyn, mooarane dy chaghlaa ayns strateishyn. T'ee gra dy vel yn eirinys jeeaghyn er y traa sodjey, as ec y traa t'ayn dy vel reiltys ain vees smooinaghtyn er y traa t'ayn nish, as dy vel y chooid smoo jeh ny eirinee oc smooinaghtyn hannah er ny t'ad son jannoo three bleeaney voish nish, as dy vel feme ain er y reiltys smooinaghtyn 'syn aght shen son y jeadys neesht, myr shoh dy vel feme orroo er smooinaghtyn ec y chooid sloo harrish queig bleeaney dy hraa.

Ta Bnr Comish gra dy vel feme ec eirinee er entreilys da'n vargey, dy vel shen dy bollagh lane-femoil, vel shen 'syn Ellan ny ersooyl veih'n Ellan, dy vel feme orroo cur ablid son shen, as dy vel feme orroo janoo ry fordrail eh. T'ee gra, ny sodjey ta sleih faagail red ennagh, ny s'doillee t'eh çheet dy ve, myr shoh ta shin 'syn ynnyd shoh, as dy vel feme ain er cur-rish ayns aght ny aght elley. T'ee gra dy vel eh aashagh dy liooar son y reiltys dy insh dooin nagh vel argid elley oc, as t'ee cur y feysht, c'red t'ad er n'yannoo lesh, eisht. T'ee gra dy nee firrinagh dy bollagh eh, vel eh y bun-troggalys ain, ny coarysyn ynsee ain, ny coaryssyn slaynt ain, ny coaryssyn bee ain, dy vel fys er red ennagh ve jeant, nagh vod y reiltys cur shaghey y doilleeid traa erbee ny sodjey.

Myr freggyrt, ta'n Rheynn Çhymmyltaght, Bee as Eirinys er veeraghey dy vel plannyn echey dy jeeaghyn er ny cooishyn shoh car y tourey roish my vees y lught-reill noa çheet stiagh ayn. Ayns fogrey t'eh gra, lurg ny t'er haghyrt er y gherrid 'sy Hiar Veanagh as ny eiyrtyssyn cummyssagh jeh, dy vel y rheynn er chur cooidjagh fwirran shallidagh dy yeeraghey er-lheh er cooishyn bentyn da shickyrys bee. T'eh gra dy vel y fwirran freayll arrey er ny vees taghyrt, gooley gaueyn cummysagh da sthock bee yn Ellan, loayrt rish sleih cochianglt dy mooar rish y chooish harrish y geuley bee, as jannoo shickyr dy vel reaghyssyn plannal co-huittymagh freayll rish ve ayn.

Ta'n fogrey gra dy vel y rheynn freayll rish obbraghey çheusthie jeh creatlagh y Phlan son Shickyrys Bee 2024, as myr ayrn jeh'n obbyr shoh dy vel y rheynn jannoo ymmyd jeh'n traa 'sy tourey dy aa-scrutaghey polaseeyn t'ayn nish as dy lhiassaghey strane jeant oor dy haaseyn, dy vroddyn as dy aghtyn coonee son y lught-reill noa dy hur-smooinaghtyn er. T'eh gra dy vel dean yn obbyr dy hroggal er undinyn t'ayn hannah, choud's t'eh jannoo shickyr dy vel polasee 'sy traa ry heet freayll rish ve freggyrtagh da staydyn tarmaynagh, çhymmyltaghtagh, geo-pholitickagh, vees caghlaa.

Ta' fogrey gra dy vel y lught-reill t'ayn nish er chlou edyr Strateish er Shickyrys Bee as Strateish son Eirinys, dy hoilshaghey magh raad baghtal son traa ry heet kerrooyn yn Ellan son bee as eirinys. T'eh gra dy vel ny strateishyn cur enn er y scansh jeh cummal seose jeadys eirinagh messoil, reen vees pohlldal troareyderyn, vees niartaghey geulaghyn bee sthie as vees bishaghey ablid yn Ellan dy ve freggyrtagh da greainyn mooie.

Rere y fogrey shoh, ta'n rheynn gra dy vel eh jeeraghey nish er livrey ny deanyn ayns ny strateishyn shen, choud's t'eh jannoo shickyr neesht dy vel undin lajer dy feanish as reayn dy reihyn jeh polaseeyn ta jeantagh ry gheddyn liorish y nah lught-reill.

T'eh gra dy vel shickyrys bee ny cooish chramp vees lhiassaghey, as dy vel feme er co-obbraghey freayll rish ve ayn eddyr y reiltys, y jeadys as y co-voodeeys s'lhea, as dy vel y rheynn freayll rish ve currit da obbraghey dy çhionn rish troareyderyn, jeantee, myn-chreckeyderyn as sleih elley vees cochianglt dy mooar rish y chooish dy yannoo ny share reenid, dy phohlldal troarey bee, as dy choadey shickyrs 'sy traa sodjey jeh geuley bee yn Ellan. 
   
Ren Oik Emshyraght Runnysvie feeraghey dy row Jerrey Souree mleeaney er ve yn fer s'çhirmey va rieau recortit, as dy row eh goaill stiagh çhirmid rish 24 laghyn, lesh veg agh 2 villimeadar dy liaghey recortit ayns yn 31 laa. 

Ta faaishneyder ayns Oik Emshyraght Runnysvie, Kirsty Wilding, gra dy oikoil dy vel slane çhirmid emshyraght ayn tra ta shin fakin fliaghey vees ny sloo na .2 jeh millimeadar er laa erbee er-lheh, as dy ren ad cur tuarystal jeh shen veih'n 1 trooid gys yn 24 Jerrey Souree, myr shoh dy row slane çhirmid rish 24 laghyn honnick shin 'syn Ellan. T'ee gra dy row ard mooar dy ard-vroo va jannoo kioneys er yn earish harrish ny Hellanyn Goaldagh trooid magh yn chooid sloo jeh Jerrey Souree, ren cur son y chooid smoo ny staydyn çhirrym er-lheh shen.

Ta Bnr Wilding gra dy row shen cur lhiettrimmys er oirryn emshyr çheet harrish ny Hellanyn Goaldagh as Ellan Vannin, as er yn oyr shoh, shen va cur lhiettrimmys orrin fakin monney dy liaghey, agh lesh shen neesht dy ren shin fakin gennid dy vodjalyn lesh shen neesht, myr shoh dy ren shen cur dooin towse mooar dy liooar dy hoilshey ny greiney, myr shoh dy vaik shin ayns rieughid 291.9 dy  ooryn dy hoilshey ny greiney lostit stiagh ayns ny kaartyn ayns shen ayns Runnysvie trooid magh Mee Yerrinagh y Tourey, as dy vel y towse er mean 'sy traa sodjey 198.3, myr shoh dy row eh y Jerree Souree agh nane va recortit son soilshey ny greiney, myr shoh dy row shen scanshoil dy liooar, çheet cooidjagh lesh gennid dy liaghey.

Ta Bnr Wilding gra dy vel y towse dy hoilshey ny greiney neesht er chooney dy mooar dy hirmaghey y thalloo as y faiyr goaill toshiaght er lostey as çheet dy ve dhone dy liooar, myr shoh as myr shoh dy vel shin dy debejagh nish ayns feme jeh paart dy liaghey, ayns rieughid.

Ta Bnr Wilding gra, neayr's ta shin er n'gholl stiagh ayns Mee Luanistyn, dy vel shin er nakin hannah towse smoo dy liaghey na ren shin fakin y vee shoh chaie. T'ee gra dy vel y stayd cadjin dy vel yn ard-vroo er n'gholl sheese beggan ny sodjey my yiass nish, as dy vel shen lowal son tooilley oirryn emshyr dy heet stiagh ayn veih'n twoaie as neear, as ny keayrtyn ta corrym neu-hickyr choud my yiass as my hiar foddee ny oirryn shen cosney, myr shoh ec y traa t'ayn dy vel shin ec y çhemmal jeh, dy vel shin er nakin paart dy liaghey, as s'cosoylagh eh dy jean mayd fakin tooilley brishaghyn magh dy liaghey, agh ooilley cooidjagh dy vel ny towseyn foast feer veg.

Ta eirinagh er y twoaie vooar, James Allanson, cur raue dy by lickly eh dy vel fouyryn ny troaryn mleeaney ny sloo na'n aght cadjin. Ta Mnr Allanson gra dy bee builley er yn towse dy vee vees eirinee abyl dy hroarey.

Ta Mnr Allanson gra dy bee ny baaryn ny sinshley liorish towse mooar dy liooar na t'ad er ve ayns ny bleeantyn roish nish. T'eh gra dy vel adsyn aighoil dy vel ushtaghey oc, agh nagh vel shen yn aght ec dy chooilley pheiagh, agh dy vel shen foast feme ymmodee ooryn ec sleih obbraghey, palçhey chonney dy chur pooar da, as dy vel eh dy feer oyr son gindys er.  

Ta'n Shirveishagh son Çhymmyltaght, Bee as Eirinys, Clare Barber, gra, bentyn da ny eirinee, dy vel shin goll trooid y traa shoh feer çheh, çhirrym, as eisht my vees un laa dy liaghey ain, nagh bee shen dy liooar er yn oyr nagh jean eh soo stiagh 'sy thalloo, myr shoh dy vel feme oc son traa beayn dy ushtey, dy bee shen oyr son ve tarmestit dy mooar ec sleih elley ta cummal taghyrtyn as ooilley ny reddyn elley shen 'sy tourey, agh dy vel yn rieughid eh dy vel feme ain er emshyraght corrym, as dy vel ooilley ny baaryn ain cummit dy ghoaill towse er-lheh dy ushtey, versus çhiass, versus feayrid, as dy vel shin fakin traa as bee feme ain er caghlaa as jannoo ass y noa as smooinaghtyn er ny vod mayd troarey 'syn Ellan.

Ta Bnr Barber gra dy vel ooilley ny reddyn shen feme mooarane dy liooar dy leeideil stiagh ayn, myr shoh veg erbee fod mayd jannoo dy veeinaghey ny caghlaaghyn emshyraght shen as caghlaaghyn tempreilys, dy vod sleih cur freggyrt gyn tort, agh dy vel feme ain er smooinaghtyn çheumooie jin hene, as dy jarroo er-lhee dy vel shin ooilley goaill soylley jeh laa ny ghaa dy hoilshey ny greiney ve ain, agh dy vel eiyrtyssyn jeh shen, as dy vel eh ooilley bentyn da jannoo cormid jeh ooilley jeh shoh. T'ee gra nagh vel eh cho aashagh as dy smooinaghtyn nagh vel eiyrtyssyn ass shiaghtin ve ayn dy hoilshey ny greiney feer çheh.

Ta Bnr Barber gra, ga nagh vel yn emshyraght cheddin ain as 'sy Reeriaght Unnaneysit,  dy vel yn rieughid eh dy vod mayd fakin cummaghyn feer cosoyley rish y cheilley, myr shoh dy vel traaghyn, myr sampleyr, tra ta feme ain er cur-stiagh ayn tooilley stooghyn lhiabbagh ny tooilley bee son beiyn, dy vel preays dy aggyrt taghyrt hannah er shen 'sy Reeriaght Unnaneysit, as eisht dy vel shin fakin doolaneyn dy feer bentyn da geddyn greim er stooghyn.

Ta Bnr Barber gra dy vel eh yn red cheddin lesh eoylley, tra vees bishaghey doaltattym ayns aggyrt er yn oyr dy vel feme ain er shen ayns shoh, agh ayns rieughid dy vel yn un vishaghey taghyrt, as eisht dy vel shin fakin builley orrin hene veih priosyn yrjaghey, er yn oyr dy vel sleih ayn nee glackey y caa ayns tarmaynys jeh livrey-ys as aggyrt, myr shoh dy vel ooilley ny eiyrtyssyn elley çheet magh ass, vees çheumooie jeh'n smaght ain, agh veg erbee vees cur dooin paart dy smaght ayns shoh 'syn Ellan, er-lhee dy vel eh oardreilagh dy vel shin jannoo shen.   

Ta Bnr Barber er n'ghra dy jean ee shirrey reesht dy ve Oltey yn Chiare as Feed. Ta ny shirreyderyn elley ayns Doolish Hiar Joney Faragher, Dave Mackey as Andrew Saunders.

Ta eirinagh elley er y twoaie vooar, Sam Morrey, gra nagh vel barrant ec y traa t'ayn er chor erbee, dyn y wooise da'n cherroo, vel eh bainney, vel eh troarey feill, vel eh baaryn, vel eh red erbee elley, dy vel eh ooilley strepey dy mooar ec y traa t'ayn, as nagh vel eh rieau er nakin y jeadys wheesh 'syn un stayd jeh imnea, dy row rieau y derrey cherroo jannoo ny share na jeh elley, agh dy vel ad ooilley strepey ayns aght ec y traa t'ayn. T'eh gra nagh vel eirinee dy cadjin doo-aignagh, as dy vel eshyn myr shen, as dy vel eh sorçh dy phersoon ta fakin gless lieh-follym, er yn oyr nagh feeu eh sleih troggal seose ad hene lesh treisht foalsey, dy nee trome-chooishagh eh, dy bee eshyn jarrooagh mychione red erbee, agh dy vel eh çheet dy ve feer skee, dy vel eh cur deinys 'sy lhing shoh.  

Ta Mnr Morrey gra dy vel eh er n'gholl choud sheese y raad nish, dy vod shoh er ve reaghit feed blein er dy henney, yn aght myr v'eh. T'eh gra dy vel yn argid çheet stiagh 'syn eirinys er ve çheet dy ve ny sloo as ny sloo trooid ny claareyn argidoil, nagh vel argid dy liooar roshtyn eirinee lheiltagh troaragh arragh. T'eh çheet er ny costyssyn, jeh'n lheid as ny baatyn, as dy vel stooghyn çheet stiagh ayns as dy vel ad cur eab er cur troaryn magh, as dy vel shen gys margey chooid vees injil, as eisht dy vel £50, £60, £70 per tonne erskyn shen.

Ta Mnr Morrey gra dy vel reddyn lane femoil 'sy gheurey, gollrish eoylley, bee son beiyn, faagit er y phurt, as dy row doolane ayn dy liooar 'syn arragh shoh, lesh eoylley ve anmagh, as eisht my vees yn earish caghlaa – dy nee cooish vooar ta'n earish, nagh vod peiagh erbee gurneil, as dy jagh eh veih ve cho fliugh dy ve cho feayr Mee Voaldyn, dy row eh feayr erskyn credjue as va rioaghyn ayn, as eisht dy jagh eh stiagh ayns çhirmid lurg y TT, as er y twoaie er-lheh dy vel ad strepey dy jarroo lesh yn earish çhirrym, dy vel eirinee as beiyn oc cur bee geuree hannah.

Ta Mnr Morrey gra dy vel palçhid trooid ny çheerey jeh foddyr mie dy liooar, agh dy bee shen ersooyl mee veih nish mannagh vel eh ceau fliaghey mooar dy liooar, agh dy vel shoh ooilley ny çhennidyn, cre erbee vees çheet, dy vel dy kinjagh red ennagh 'syn eirinys vees cur imnea, nee gennid dy obbreeyn t'ayn, costyssyn, earish, gyn margaghyn ve ayn, gennid dy vargaghyn, entreilys gys margaghyn, ta dy chooilley horçh, as dy vel whilleen red dy smooinaghtyn er nish, nagh vel eh ynrican y dooinney ny hoie er y tayrneyder ny ben stroogey booa ny keyrrey, dy vel y clane red çheet dy ve oyr son imnea nish.

Ta Mnr Morrey gra dy vel conney er n'yannoo seose doilleeid mooar er-e-hon, son conaanteyder, dy vel eh er n'gholl veih 60p y litre, dy daink eh dy ve £1.20 keayrt dy row, as dy vel sleih gra dy vel diesel jiarg oc as dy vel shen mie dy liooar, agh my vees peiagh lostey thousaneyn dy litreyn 'sy çhiaghtin dy vel eh foast towse mooar dy argid dy gheddyn, as nagh vel vondeish goll er geddyn, dy vel ad gobbraghey rere ponkyn jeihoil jeh corrilagh vondeish nish, nagh vel ad gobbraghey lesh 20% ny 30% ny 100% myr ta kuse dy jeadyssyn, dy vel ad gobbraghey rere ponkyn jeihoil, as dy vod veg agh caghlaa 'syn earish na eer eoylley çheet dy ve ayn dy anmagh, jannoo caghlaa eddyr vondeish as coayl, dy vod eh stroie imbagh.

-----oooOooo-----

Ta fer jeh shellooderyn y vaagh va reiht dy ve Roortagh Harrish Ooilley ayns Taishbynys Reeoil Vannin  yn Eirinys gra dy vel cur laue yn eaghtyr er y chooish jannoo feeu ooilley yn obbyr creoi.

S'lesh Kate as John Brummitt as Richard Kneen as e lught-thie ta Denim, vees ennym y cheyrrey Charolais va reiht ec y vriw, Nigel Kewley, lurg paraid mooar jeh ooilley ny beiyn v'er chosney yn chied aundyr son y cheint oc. 

Ta Kate Brummitt gra dy vel mooarane obbyr cochianglt rish jannoo aarloo baagh. T'ee gra dy vel mooarane obbyr creoi, whilleen moghrey moghey, whilleen oieghyn anmagh, as ooryn ceaut, caggey myr lught-thie er yn oyr nagh vel sleih geearree ve ayns shen tra t'eh ceau fliaghey, agh dy vel ooilley yn obbyr creoi feeu tra t'ad çheet dy ve ayns shoh.

She booa Holstein s'lesh Vicky Sloane-Masson va'n chied er elley; va booa Aberdeen Angus s'lesh y lught-thie Fragher jeh Balleseyre y nah er elley; as she'n trass er elley va cabbyl eddrym s'lesh Abbie Kirkpatrick. 

 

More from Manx Gaelic