
Meeryn ass Traa dy Liooar, Jelune 23ss Mean Souree 2025
Ta'n kiareydeyr gass, Bree Ellan Vannin, gra dy vel chyndaayssyn doaltattym ayns priosyn dowanagh y ghass cur er y cholught bishaghey yn tailley liorish 5.3% veih'n 1 Jerrey Souree, lurg da'n Lught-reill son Chellinsh as Bun-shirveishyn aa-scrutaghey y chooish as coardail ish shen. Son chiow thie, bee'n tailley bishaghey veih 9.76p yn unnid gys 10.29p.
Va priosyn Bree Ellan Vannin jeant ny sloo liorish 13.8% ny s'moghey 'sy vlein shoh, agh ta' colught gra dy vel bishaghey geyre neu-yerkit er jeet ayns priosyn slane-chreck neayr's shen. Ta'n colught gra dy vel eh toiggal foddee dy bee doilleeid ec shiartanse dy chustymeyryn ass y vissaghey, agh dy vel eh tannaghtyn currit da cur entreilys cairagh corrym da gass son dy chooilley pheiagh. T'eh gra neesht, eer lesh y vishaghey shoh, dy bee priosyn Jerrey Souree 2025 ny sinshley na v'ad ec y traa cheddin nurree.
Ta Stiureyder Reiree y cholught, Aidan Baglow, gra, choud's dy vel doolaneyn tannaghtyn ayn ayns margey vree vees chyndaa dy doaltattym, dy vel y colught currit da cur aghtyn freggyrtagh da aggyrt son bree, as dy vel eh cur booise son toiggalys pobble Vannin.
---oooOooo---
Jeheiney yn 20 Mean Souree, ren yn Rheynn Bun-troggalys feeraghey dy daink conaanteyderyn va gobbraghey er shalee bentyn da jeeigyn mygeayrt bollagh-roie Purt Aer Runnysvie er stooghyn kemmigagh va oanluckit 'syn ard, as dy row Shirveish Mooghey as Sauail Ellan Vannin kionefenish dy yannoo sauchey yn ard.
Agh choud's ta ronsaght goll er cummal dy gheddyn magh tooilley fys mychione y taghyrt, cha row eh jannoo er shirveishyn stiagh magh, as va troailtee abyl dy gholl huggey as veih 'sy Phurt Aer, as nagh vel feme er y theay goaill imnea.
---oooOooo---
Ta Barrantee Connaghyn gra dy vel barelyn mestit ec olteynyn mychione treealtyssyn y Rheynn Bun-troggalys dy chur ayns bree ardyn ayns ardyn cummalagh y valley beg cheerey dy ve fo chagliagh bieauid jeh 20 mso. Haink olteynyn y voayrd quail y Hirveishagh as daa fir oik dy loayrt mychione ny plannyn son y valley beg cheerey, vees goaill stiagh cowraghyn noa mygeayrt ny scoillyn as mygeayrt cummalys coadit.
Ren yn Caairlagh, Anthony Allen, briaght mychione costys y halee, as yn oyr va sthowir troggit roish jerrey y co-choyrle as cre'n aght va ny meoiryn shee er ve cochianglt rish y chooish.
Ren ny barrantee feeragh dy jinnagh ad freayll rish loayrt rish y Rheynn Bun-troggalys dy chur eab er kiaddey eiyrtys er y chooish vees faggys da ny ta'n theay shirrey.
Ta'n Shirveishagh Bun-troggalys, yn Dr Michelle Haywood, gra dy vel y co-choyrle theayagh er ardyn son cagliagh beauid jeh 20 mso ayns ardyn cummalagh jeh Connaghyn as Doolish jannoo seose fer jeh ny co-choyrleyn smoo va rieau jeant ec yn reiltys. Ec y traa t'ayn ta'n reiltys shirrey barelyn mastey cummaltee Connaghyn as Doolish mychione rolley magh y skeim ayns ny ardyn oc. T'ee gra dy ren Tinvaal coardail rish cur er bun ardyn 20 mso, agh nagh bee fys er ny ardyn cooie son shen agh liorish jeeaghyn er ny eiyrtyssyn jeh'n cho-choyrle theayagh.
Va imnea ec sleih dy row y Rheynn troggal sthowir mygeayrt Connaghyn as Doolish, as v'ad boirit dy row shen soilshaghey magh dy row reaghyssyn jeant rolaue ec y Rheynn, dyn y wooise da'n cho-choyrle. Bentyn da shen, ta'n Dr Haywood gra dy row shen jeant rere ny oardaghyn slattyssagh, agh nagh vel eh reaghit bee cowraghyn 20 mso ny 30 mso currit orroo.
Ta'n Dr Haywood gra dy dug ee leshtal roish Olteynyn yn Chiare as Feed as dy dooyrt ee nagh row eh mie dy liooar, as dy vel yn Rheynn aa-scrutaghey yn aght ta ny oardaghyn shen goll, er yn oyr dy vel fys oc tra ta reddyn taghyrt rere y choorse cadjin, as ayns rieughid, slane leighoil, agh nagh vel eh cooie, as foddee nagh ren fir oik cur enn er paart jeh'n vusthaa politickagh as sheshoil veagh ayn bentyn da shoh, as dy jinnagh sleih geearree cur stiagh nyn marel er shoh. T'eh gra dy jean yn oardagh t'oc nish, as dy nee co-choyrle shen vees goll kiart gys jerrey ny bleeaney, rolley mygeayrt yn Ellan as jannoo coloayrtys rish dy chooilley cho-voodeeys.
Fastyr Jeheiney, yn 20 Mean Souree, va seshoon keayrtagh ayns Stashoon ny Marrey ayns Doolish tra va'n Dr Haywood kionefenish dy loayrt rish sleih mychione ny treealtyssyn. Ren ymmodee sleih goaill vondeish jeh'n chaa dy gholl stiagh as dy loayrt rish yn Shirveishagh as fir oik, lesh palchey loayrt mychione yn imnea oc mychione roshtynys ny treealtyssyn as kuse jeu cur gys lieh y reiltys dy vel eh jummal argid ny tackeyderyn.
Ta ben gra dy vel ee smooinaghtyn dy nee boghtynid eh dy bollagh, as t'ee coyrlaghey faagail reddyn myr t'ad, dy vel 30 mso lane-chiart, as 20 mso faggys da ny scoillyn, dy vel shen lane-chiart, myr shoh cre'n fa caghlaa eh, nagh vel eh brisht, as dy vel shen eh.
Er-lesh dooinney va marish y ven shen dy vel shoh yn reiltys gra nagh vel y theay tushtagh dy liooar dy chopal lesh ny t'echey.
Ta dooinney elley gra dy vel y clane oardagh shoh lheamysit dy bollagh, as dy vel eh mollit dy mooar ec yn aght ta'n Rheynn Bun-troggalys, ec yn aght ta'n Shirveishagh shoh, er loayrt rish y theay er y chooish shoh, as dy vel eh dy lajer noi'n aght ta'n Rheynn goaill shoh ayns laue as yn aght t'eh cur-rish y theay er red ennagh cho scanshoil, ass bee lheid yn eiyrtys er y cho-voodeeys ain. T'eh goaill rish dy nee kesmad eh er y raad kiart son sauchys ayns ardyn cummalagh, ta nyn ardyn cummalagh glen, agh dy vel eh cheet dy ve beggan farbit, roish sleih dy bee cheeadyn dy chowraghyn raaidey noa, er yn oyr nagh mie eh lesh peiagh erbee y chymmyltaght dooghyssagh dy ve daahit lesh ny cowraghyn graney shoh dy chooilley voayl – er-lesh dy vel shen neu-chiart as dy vel eh cur chaghteraght neu-chiart myr Ellan, as sleih smooinaghtyn dy nee boayl aalin eh.
Kionefenish neesht va dooinney, as eshyn gra dy vel feme echey er freggyrtyn da ymmodee feyshtyn. T'eh gra dy jean taillaghyn ny immanee taxi yrjaghey, as t'eh briaght, quoi yn sleih vees jannoo ymmyd jeh taxiyn? Ny shenn phensioneyryn, t'eh dy ghra, myr shoh dy jean adsyn surranse. T'eh gra dy bee feme er caghlaa claareyn traa ny barrooseyn, as t'eh briaght, cre'n costys jeh shen as quoi vees geeck son shen? Ny tackeyderyn. T'eh gra dy vel dy chooilley red mychione shoh costal argid, as dy vel thie lheiys brisht ain seose y raad, myr shoh nagh vel eh keeayllagh.
Dooinney ley va kionefenish, t'eh gra dy vel eh gennaghtyn nagh vel coraaghyn y theay goll er eaishtagh rish, as t'eh briaght, vel shoh yn deynlaght? T'eh smooinaghtyn nagh vel shoh agh breid tayrnit harrish, as dy jean eh taghyrt, dyn y wooise da veg elley, as keayrt elley, argid goll er jummal, vees jeeaghyn dy ve ooilley ta Reiltys Ellan Vannin ain goaill ayns laue cooishyn.
She keeayll chionnit ec ben elley nagh vel ee er jeet quail peiagh erbee foast ta jarrooagh mychione shoh, as er-lheh ayns scenario ayn ta'n Rheynn Bun-troggalys er ve ceau wheesh argid er straih dy haleeyn ouryssagh. T'ee gra dy vel shin jeeaghyn er stayd ayn ta ny tashtaghyn dy argid freillt ain er ve jeant ny sloo, as myr shoh dy vel eh orrin smooinaghtyn feer, eer chiarailagh er yn aght ta shin baarail yn argid shoh, as nagh vel shoh ny halee er t'eh feeu ceau monney. T'ee goll er dy ghra dy vel feme ain er smooinaghtyn neesht er y deynlaght t'ain ayns shoh. T'ee gra dy row ablid ennagh er-linney dy chur stiagh barel kuse dy hiaghteeyn er dy henney, dy ren eh dooney Jeheiney dy row, as liorish Jelune dy row eh goll er soilshaghey magh dy row ny sthowir shoh goll er troggal. T'ee cur yn feysht, cre'n aght t'ad smooinaghtyn dy vel shoh cur er yn sleih-reihys gennaghtyn?
Veih ny va ry chlashtyn mastey ny feallee shen, t'eh jeeaghyn nagh row monney jeh'n chionnal dy leih va kionefenish coontey monney jeh'n eie ny'n aght ta'n Rheynn Bun-troggalys er n'ghoaill ayns laue y clane cooish. Ta Olteynyn yn Chiare as Feed va kionefenish cur eam er yn Shirveishagh nish dy scryssey magh ny plannyn t'ayn nish as dy ghoaill toshiaght er kiaddey plannyn elley, as yn cheayrt shoh vees goll er leeideil liorish y cho-voodeeys hene.
Bee seshoon keayrtagh elley as yn Shirveishagh as fir oik aarloo dy loayrt rish sleih ayns Stashoon ny Marrey ayns Doolish Jecrean shoh cheet, yn 25 Mean Souree, veih 3:30pm gys 7:00pm.
---oooOooo---
Bee ayrn jeh'n Shenn Raad gys Balleychashtal dooint veih 9:30am gys 3:30pm veih Jelune yn 23 Mean Souree gys Jeheiney 28 Mean Soureeson sooillyn kiyt dy ve currit stiagh 'sy raad. Bee cowraghyn son raad elley ry akin dy chur traaght liorish y raad mooar A5 as Raad Ballaoates. Bee carbid egin as sleih as kied cooie oc foast lowit dy gholl y raad my vees feme er shen.
---oooOooo---
Ta Caairlagh y Voayrd son Thieys as ny Co-voodeeyssyn, David Ashford, gra nagh vel eh feeu cur shaghey eh, dy vel y kerroo preevaadjagh son thieyn er mayll ec y traa t'ayn fo towse mooar dy phreays, dy vel ymmodee sleih shirrey gennid dy hieyn, as ny vees shen jannoo neesht, dy vel eh gimman seose ny priosyn 'sy cherroo er mayll neesht. T'eh gra nagh vel aght feayslee ayn vees cooie son dy chooilley chooish, as dy vel yn aght feayslee dy bunnidagh dy vishaghey yn earroo dy hieyn 'sy cherroo theayagh ta ry gheddyn, bentyn da thieyn sheshoil, agh dy vel shin lhiggey dauesyn t'ayns y cherroo preevaadjagh er mayll as t'ad geearree kionnaghey, yn ablid dy chionnaghey.
Ta Mnr Ashford gra dy vel eshyn as yn Shirveishagh Tashtee, as yn Boayrd son Thieys as ny Co-voodeeyssyn neesht er ve jeeaghyn lesh kuse dy heshaghtyn as foddee dy mie dy vel eieyn oc dy imman shen er y hoshiaght, as jannoo ny sassey eh son sleih dy roshtyn yn chied tesmad shen er yn aarey. T'eh gra dy vel ad jeeaghyn neesht er ny caghlaaghyn sorch dy skeim thieys vees ry gheddyn. T'eh gra dy vel fys echey er ny vees ymmodee colughtyn jannoo nish neesht, dy vel paart jeu thieyn son earroo dy chummaltee agh dy vel ad ayns rieughid jeeaghyn er reaghey thieyn er-nyn-son hene neesht, shaghey ve ny lhie er y cherroo preevaadjagh er mayll, myr shoh dy vel shiartanse dy cholughtyn er n'ghoaill orroosyn hene dy chionnaghey thieyn dy ve abyl dy chur aaght da ny obbreeyn oc.
Ta Mnr Ashford gra dy vel kuse dy reddyn ta shin feme jiu, as 'sy chied ynnyd dy ghreinnaghey sleih dy heet er-ash 'sy vargey preevaadjagh er mayll, as dy vel shin er nakin cribbey jeh shen, as dy vel eh er loayrt rish shiartanse dy hiarnyn thallooin mychione yn oyr dy vel shen dy jarroo taghyrt. T'eh gra dy vel kuse dy oyryn ayn, as dy vel eh er n'gheddyn barelyn back veih kuse dy leih gra dy vel ad boirit mychione y voayl harragh ny reillyn er, as foddee dy jinnagh ad bishaghey y preays; agh neesht lesh yn aght ta rateyn use er n'gholl son gioaldeeaghtyn son kionnaghey-dy-chur-er-mayll, t'er n'yannoo eh smoo costallagh son sleih dy heet stiagh 'sy vargey kionnaghey-dy-chur-er-mayll.
Ta Mnr Ashford gra, neesht dy vel ymmodee sleih er n'gheddyn magh ayns rieughid, reesht bentyn da'n aght ta rateyn use, my vees ad ayns firrinys tayrn magh ass y vargey preevaadjagh er mayll as cur argid 'sy vanc, dy vel ad dy jarroo geddyn argid back ny syrjey ny keayrtyn na ve 'sy cherroo er mayll. T'eh gra dy vel yn red scanshoil dy chur eab er greinnaghey sleih dy gholl stiagh ayns shen, agh dy vel shin jannoo shickyr neesht dy vel yn ablid ayns rieughid ocsyn ta feme thieyn sheshoil, as ocsyn ta geearree kionnaghey agh ta goit ec y traa t'ayn 'sy cherroo er mayll, edyr dy chosney stiagh ayns thieys sheshoil liorish sheeyney magh thieys sheshoil, ny dy chionnaghey y thie oc hene liorish skeim vees dy feer cooie dauesyn.
---oooOooo---
Ta Oltey yn Chiare as Feed son Connaghyn, Julie Edge, credjal dy lhisagh paitchyn as sleih aegey geddyn entreilys da cairys aa-charraghey shaghey ve jeant nyn gimmee. Er y gherrid ren ee shirrey fys gys y date er cur ayns bree y tuarastyl Everall.
Va'n docamaid clouit ec jerrey brialtys 'sy choarys kiarail lurg da daa yeigeyr, 16 bleeaney dy eash, as doilleeidyn oc lesh nyn ymmyrkey as nyn ennaghtyn, Samantha Barton as George Green, geddyn baase trooid dunverys 'sy vlein 2002 liorish Peter Newbury ayns Leece Lodge, va goll er stiurey myr ayrn jeh'n choarys kiarail. Va 132 moylley son caghlaaghyn dy ve jeant 'sy tuarastyl Everall.
Ren yn Ard Shirveishagh, Mnr Cannan, feeraghey dy vel yn chooid smoo jeh ny moyllaghyn er ve currit ayns bree.
Ta Bnr Edge gra, tra v'ee ny Shirveishagh Ynsee, Spoyrt as Cultoor, dy ren ee cheet er y chooish lesh yn Ard Shirveishagh feer voghey tra va'n Reeriaght Unnaneysit loayrt mychione y Villey Sauchys Er-linney, dy dooyrt ee chelleeragh dy row feme ain er ve parteays da shoh er yn oyr dy row eh goll harrish ny lughtyn-reill, as dy voddagh eh taghyrt lesh immeeaght erbee mastey'n sleih aegey ain, as dy row ee aa-hickyrit, kiart derrey nagh row ee ny Shirveishagh dy row ronney mooar meanagh er ny hirrey, as er y gherrid dy row eh jeeaghyn jee dy row shen son shickyrys er haghyrt.
Ta Bnr Edge gra dy vel feme ain er jannoo shickyr dy vel shin aarloo son shoh, tra t'eh cheet stiagh 'sy Reeriaght Unnaneysit, as dy vel Ellan Vannin cooie as aarloo dy gholl neesht, dy choadey yn sleih aegey ain. T'ee gra dy vel ee feer imneagh dy vel eh jeeaghyn dy vel earroo dy liooar dy leih aegey 'sy choarys kimmeeys, as dy bare lhee fakin ad gyn ve jeant nyn gimmee, er yn oyr dy vel shen cur builley er y clane vea oc. T'ee gra, jeeaghyn er ayns aght elley as lesh ymmyrkey elley, myr va clane bun y tuarastyl Everall, ymmyrkey dy bollagh neu-chasley.
Ta Bnr Edge gra dy vel imnea eck foddee dy vel shiartanse jeh ny fir phrofeshoonagh ayn as nagh vel eer fys oc mychione y tuarastyl Everall, as adsyn nish gobbraghey ayns ny shirveishyn ain son paitchyn, as dy vel shen imnea mooar eck. T'ee gra dy vel feme ain er jannoo shickyr dy vel eh cooie da Ellan Vannin, as yn aght ta shinyn geearree cur-rish ny paitchyn ain, cha nee cur-lesh gys yn Ellan cliaghtaghtyn ta goll er jannoo ayns ard-valjyn mooarey 'sy Reeriaght Unnaneysit, nagh vel shen gobbraghey. T'ee gra dy vel shin nyn Ellan beg, cultoor beg, as dy vel feme ain er cooney lesh as pohlldal ooilley yn sleih aegey ain son y traa ry heet share vees ry gheddyn oc, cre erbee ta'n cooylrey oc ny ny doilleeidyn foddee ve jannoo orroo.
Lurg da Bnr Edge cur feysht er yn Ard Shirveishagh, Mnr Cannan, mychione cur ayns bree moyllaghyn y tuarastyl Everall, t'ee gra dy dooar ee rolley mooar, dy vel shin er n'yannoo shoh, er n'yannoo shen, cheb dy chur shoh jee. Er-lhee, ny vees ee geearree jannoo lesh feysht erbee, shen dy chur er sleih smooinaghtyn ayns aght elley - dy vel ad er n'yannoo shoh, foddee nagh vel ad er n'yannoo shoh, as lhisagh ad v'er n'yannoo shoh - as dy row ish lane shickyr dy beagh shiartanse dy fir oik smooinaghtyn ayns rieughid dy vel ad er scuirr veih jannoo shen, lhisagh ad v'er scuirr veih jannoo shen, as er-lheh bentyn da'n Wirran er Cairys son Sleih Aegey.
Ta Bnr Edge gra dy vel sym mooar eck er y Wirran er Cairys son Sleih Aegey er yn oyr nagh row ee coardail rish ve scryssit magh ansherbee, as dy vel ee er nakin cre cho mie as v'eh gobbraghey tra v'ee gobbraghey ayns Scoill Ard Balley Kermeen, as dy ren eh pohlldal yn ymmyrkey son cairys aa-charraghey son sleih aegey, shaghey jannoo ad nyn gimmee.
---oooOooo---
Ta'n Shirveishagh Ynsee, Spoyrt as Cultoor, Daphne Caine, credjal dy vel ymmyrkey as smoo oyr er-nyn-son as jeerit nish 'syn aght ta keeayll chionnit ec studeyryn ayns buill obbree. Va Olteynyn Tinvaal loayrt mychione ny skeimyn vees ry gheddyn ec sleih aegey ayns ny scoillyn ard yn chiaghtin shoh chaie, as tra ta olteynyn briaght jeh Bnr Caine mychione ny caaghyn ta ry gheddyn ec y traa t'ayn, t'ee gra dy vel yn Rheynn er nakin caghlaa ayns ny vees ry gheddyn as ayns yn sorch dy ynnydyn ta ry gheddyn son keeayll chionnit 'sy voayl obbree ayns ny bleeantyn jeieanagh.
T'ee gra dy vel doolaneyn ayn, as ny mast'oc dy vel caghlaaghyn ayns ny cummaghyn jeh cooilleeney obbyr, jeh'n lheid as tooilley sleih gobbraghey ec foddid, chammah's preayssyn er shiartanse dy cholughtyn dy chooilleeney obbyr, as myr shoh dy vel eh smoo doillee dy reaghey ynnyd son keeayll chionnit. as oyr ayn,
Ta Bnr Caine gra, ny yeih dy vel ny doolaneyn shoh ayn, dy vel yn Rheynn freayll rish ve currit da jannoo shickyr dy vel keeayll chionnit as oyr ayn jeh'n voayl obbree, as dy vel shoh goaill stiagh ronsaghey ymmyrkey smoo lhoobagh as noaid ayn jeh'n lheid as cur ynnyd er-linney, ynsaghey trooid shalee ayns parteays rish failleyderyn, as coloayrtyssyn smoo rish y lught dellal ynnydoil dy chur er y hoshiaght y vondeish ass chebbal ynnydyn.
---oooOooo---
Ta possan dy hroddaneyryn, vees greinnaghey paarantyn dy chumrail roish my vees ny paitchyn oc geddyn chellvaneyn glick, gra dy vel y chaghteraght oc cheet dy ve smoo ennoil. Ayns y vlein shoh chaie, ta cheeadyn dy leih er jeet dy ve olteynyn duillag Facebook, Cumrail Chellvaneyn Glick Ellan Vannin, as ta ny shlee na 150 sleih elley er chur nyn enmyn gys conaant er-linney nagh jean ad lowal da ny paitchyn oc geddyn lheid y chullee derrey jerrey Blein 9 ny scoillyn.
Ta'n possan gra nagh vel shoh dy vel noi chagnoaylleeaght, agh dy vel vel eh dy choadey lhambanid, dy chummal seose slaynt inchynagh, as dy chooney lesh lughtyn-thie troggal seose cochianglys 'sy theihll rieugh ayns eash dy reddyn dy hayrn geill ry lhiattee. T'eh gra dy vel fir ronsee as yn Rheynn Ynsee, Spoyrt as Cultoor coardail, as dy row fys eer ec kiareyderyn gollrish Chellinsh Vannin as Sure 'sy tourey tra v'ad cur roish chellvaneyn breek myr cheb dy gholl back gys scoill son Blein 7.
She Meghan Kennish t'er reaghey y duillag Facebook as t'ee gra nagh lhisagh paarantyn as t'ad gennaghtyn dy vel preays orroo kionnaghey chellvane glick son y phaitchey oc gennaghtyn dy vel ad nyn lomarcan.
T'ee gra, hoshiaght, dy vel eh cur enn er dy nee amlagh eh dy vel troddan myr shoh er-linney, as dy vel ee cur geill da shen dy mooar. T'ee gra dy nee blein feer anaasagh v'ayn ayns rieughid, as ec y hoshiaght dy dug ee duillag Facebhook er bun er yn oyr dy row ee gennaghtyn dy row ee dy mooar ny lomarcan 'sy reaghys eck gyn cur chellvaneyn glick da ny paitchyn eck, as dy ve oney, cha row ee shickyr row reaghys eer er ve jeant eck ec y cheim shen, nagh row ee agh gennaghtyn dy row ee feme tooilley fys.
Ta Bnr Kennish gra dy ren ee goaill toshiaght er lhaih as er geaishtagh rish reddyn, as dy daink ee jee dy row jantys chymsagh, myr shoh jannoo shoh cooidjagh, dy vel shen son shickyrys yn un raad er y hoshiaght. V'ee gra nagh row ee geearree gennaghtyn dy row ee ny lomarcan, as dy row ee smooinaghtyn, my va ish gennaghtyn myr shoh, quoid dy phaarantyn elley as gyn ourys t'ad gennaghtyn yn red cheddin as ish.
Ta Bnr Kennish gra dy vel yn chied red va jeant eck, dy neareydagh, dy ren ee recortey feeshag beg j'eehene, as dy ren ee postal eh er duillagyn Facebook y scoill, va gra ayns aght bunnidagh row peiagh erbee mooie ayns shen, as veih shen dy ren momentum irree, as dy dug ee bun er y duillag Facebook, as dy vel shen er naase gys 600 peiagh, as dy vel shen 600 paarant ny kiaraileyder as sym oc er y chooish, as dy vel ad nish eer jus smooinaghtyn er cumrail cur chellvaneyn glick da ny paitchyn oc, as dy vel shen cur creeaght mooar jee as dy vel eh 600 ny smoo na v'eck 18 meeaghyn er dy henney.
Lesh ymmodee paarantyn as ny paitchyn oc er-chee goaill toshiaght er y choorse oc 'sy scoill ard veih Mean Fouyir, as t'ad gennaghtyn y preays shen, vel y paitchey oc dy gheddyn chellvane glick ny dyn, ta Bnr Kennish gra dy vel y coyrle eck dauesyn, shen dy cho-chiangley rish paarantyn jeh'n aigney cheddin. T'ee gra, ynrican liorish postal y feeshag shen, dy row shen yn red s'doillee va rieau jeant eck er yn oyr dy vel eh anchoodaghey wheesh, agh jus goaill ayrn ayns un choloayrtys doillee, agh cur eab er, as foddee dy jean ad feddyn peiagh ennagh vees smooinaghtyn yn red cheddin as uss, as dy vod shiu freayll ry cheilley, as dy bee eh eh cheead cheayrt ny sassey.
Ren troddaneyryn elley, Jessica Cross as John Bolton, reaghey dy heet stiagh er y choloayrtys mychione paitchyn jannoo ymmyd jeh chellvaneyn glick lurg daue fakin eabyn Ian Russell, ayr Molly Russell, ren, ec veg agh 14 bleeaney dy eash, reih dy chur kione er y vioys eck lurg jee surranse liorish lhag-chreeys as ny eiyrtyssyn jiooldagh jeh ny va ry gheddyn ayns ny meanyn sheshoil. T'ad gra dy vel ad goltaghey dy mooar polasee noa y reiltys bentyn da chellvaneyn glick.
Ta Jessica Cross gra dy vel ny paitchyn eck feer jeean, as dy vel shen jannoo seose paart jeh'n hursmooinaght eck ec y traa t'ayn, agh dy row sym eck er shoh roish my ruggyr ee paitchyn, er-coontey – as ta fys ec dy chooilley pheiagh er – er-coontey Molly Russell, as s'treih eh dy row ee ny jeigeyr ren marroo ee hene 'sy vlein 2017, as dy vel yn ayr eck er ve cummal troddan gyn scuirr, as dy row eh jannoo urree dy mooar nagh row ee geearree shen son ny paitchyn eck.
Ta Bnr Cross gra, 'syn aght cadjin, dy beagh reddyn er haghyrt nish, agh dy nee lane vaghtal eh nagh vel veg er haghyrt, myr shoh dy row ee gennaghtyn beggan ny lomarcan, agh dy vel ee gennaghtyn nagh vod ee ve corree nagh vel veg er haghyrt mannagh vel ee goaill ayrn 'sy chaggey.
Ta John Bolton gra nagh vel eh foast er jeet quail peiagh jeh eash ennagh ta gra y vel eh booishal dy row ny reddyn shoh echey tra va eshyn ny phaitchey. T'eh gra dy jean dy chooilley pheiagh t'ou cheet quail gra cho doillee as t'eh gyn ourys dy ve ny phaitchey gaase lesh ny reddyn shoh. T'eh gra dy vod paitchey sleih geddyn keeayll chionnit jeh'n lhambanid ec sleih, liorish cur eab as shassoo noi dy bollagh jannoo red ennagh ta dy neu-yerkit cur yn drogh er y cheeayll chionnit shen er-nyn-son.
Ta'n Rheynn Ynsee, Spoyrt as Cultoor er chlou polasee noa son y vlein academoil t'ayn nish gra dy vel studeyryn lowit dy chur-lesh ny chellvaneyn glick oc gys scoill, agh dy vel eh orroo freayll mooghit ad as currit ersooyl dy sauchey choud's ta lessoonyn goll er cummal as choud's t'ad goll mygeayrt y scoill.
Ta Bnr Cross gra dy vel ee smooinaghtyn dy vel y polasee shen yindyssagh, as dy vel eh goaill kesmad dy feer er y raad kiart, er yn oyr dy vel eh jannoo ny sloo paart jeh preays y phossan eash shen, as t'eh cur ersooyl paart jeh'n phreays er ny paarantyn, liorish gra nagh vod ad cur-lesh y chellvane oc gys scoill, myr shoh cre'n oyr son geddyn fer er-nyn-son. T'ee gra dy beagh eh anaasagh, as dy row ee cur eab er feddyn peiagh ennagh 'syn ynsagh dy gheddyn fys, vel ad er chur geill da shareaghey ayns shen ayns ny scoillyn, agh nagh vel ee agh moylley y reiltys, as er-lhee dy vel shen polasee feer vie dy jarroo. T'ee gra dy row ee jannoo ronsaght er shen ayns kuse dy vuill ayns America, as dy vel ad gra wheesh elley ta'n eddyr-insh 'sy chamyr vrastyl. T'ee gra dy vel shen er ve goll sheese neayr's y vlein 2010 neesht, myr shoh foddee dy vel, son shickyrys, co-freggyrtys 'sy data neesht.
---oooOooo---
Ta creear geo-chagnoaylleeagh jeh grunt ny marrey goll er jannoo myr ayrn jeh'n obbyr dy lhiasaghey gowaltys geayee mooie jeh coose neear-hwoaie yn Ellan. Ta'n colught Ørsted jerkal rish ceau shey ny hoght laghyn er y chreear, nee goaill stiagh jannoo prowalys jeh ardyn grunt ny marrey dy gheddyn magh troyn geo-chagnoaylleeagh yn ooir son yn jeshaghteyrys.
Bee feed prowalys jeant liorish seiy cughlin beg kiare kentimeadaryn stiagh ayns grunt ny marrey dy howse y jeenid as y screebey jeh ny caghlaaghyn eaghtyr dy ooir. Ta Ørsted cur trimmid er dy vel yn eiyrtys jeh shoh er grunt ny marrey feer veg, nagh vel jannoo agh er ard feer veg, vees cheet dy ve soit reesht dy moghey lurg y phrowalys.
Ta'n obbyr goll er jannoo ass-lieh Ørsted liorish colught GEO, as keeayll chionnit as schlei echey ayns cooilleeney creearyn mooie veih'n choose son y jeadys bree dowanagh, as t'ad er nobbraghey rish Ørsted ayns shaleeyn elley. Ta Ørsted gra dy vel eh jerkal rish yn obbyr costal mysh £2 millioon.
---oooOooo---
Ta Oltey yn Chiare as Feed son Doolish Hiar, Joney Faragher, credjal dy vel aigney dy feer dy reayll foshilit Lioarlann y Lught-thie, gra dy vel ny stiureyderyn jeh gra dy bee feme er dooney eh jerrey Jerrey Souree, lesh barney 'syn argid femoil er-e-hon jeh £100,000.
Ren Tinvaal coardail rish treealtys lhiasit yn chiaghtin shoh chaie, son yn reiltys dy obbraghey rish Lioarlann y Lught-thie dy hessal y stayd argidoil echey as dy chur reihyn roish Tinvaal Jerrey Fouyir, as yn dean dy reayll shickyr shirveishyn jeh feeuid da'n cho-voodeeys.
Ta Bnr Faragher, hug roish y treealtys 'sy chied ynnyd, gra, choud's dy row ee geddyn creeaght ass yn resooney magh yn chiaghtin shoh chaie, dy vel aght feayslee da'n stayd foast neu-vaghtal. T'ee gra dy row ee shirrey er Coonceil ny Shirveishee dy yeeaghyn er shoh ny smoo, cur enn er dy vel fys ain er dy vel ad cur shirveishyn ta dy jarroo ard-femoil dy liooar da'n cho-voodeeys, as er-lhee nagh row eh agh cur enn er dy vel feme ain er geddyn red ennagh dy chooney lesh y Lioarlann, agh yn aght vees shen jeeaghyn dy ve, as cre vees shen jeeaghyn dy ve tra t'eh cheet er-ash gys Tinvaal, ec y traa t'ayn nagh vel fys er son shickyrys, agh er-lhee dy voddagh peiagh ennagh cheet stiagh as briaght mychione yn aght dy feaysley shoh.
---oooOooo---
Va feysht er yn Ard Shirveishagh, Alfred Cannan, ayns Soie Tinvaal Mean Souree yn chiaghtin shoh cheet mychione paart yn reiltys ayns clou chaghteraghtyn da'n theay ayns imbagh ny ratchyn TT, row chaghteraghtyn dy liooar currit magh mleeaney.
Ta Mnr Cannan gra dy vel feme er chaghteraghtyn erbee ec y traa shen ve cooie, as dy lhisagh cormid ve ayn eddyr fys caarjoil mychione reddyn vees taghyrt as fys scanshoil bentyn da cooishyn gollrish sauchys raaidey as kiarail slaynt. T'eh gra dy vel feme er jannoo eh rere cormid. T'eh briaght, vel oyr da'n Ard Shirveishagh ve ry akin er scape er y Phaggad Bree goltaghey sleih gys nyn Ellan. T'eh gra dy beagh argane ec shiartanse dy leih dy vel, agh dy by chosoylagh eh dy vel palchey dy liooar dy leih gra nagh vel, nagh vel feme er yn Ard Shirveishagh loayrt rish keayrtee son y TT tra ta feme orroosyn as fys cooie er sauchys ve oc.
---oooOooo---
Ta Oltey yn Chiare as Feed son Rhumsaa, yn Fer-lhee Alex Allinson, hug er y hoshiaght y billey son geddyn baase lesh cooney, gra dy vel Westminster er n'ghoaill kesmad er y hoshiaght gys ve abyl dy chur tooilley pooar persoonagh, reih as ooashlid dauesyn as ta baase cheet dy leah er coontey chingys baasoil. Shoh lurg da olteynyn ard-whaiyl Hostyn votal ayns foayr jeh slattys bentyn da geddyn baase lesh cooney ayns Sostyn as y Vretin.
Mee Vayrt, haink Mannin dy ve'n chied voayl ayns ny Hellanyn Goaldagh dy choardail rish slattys er geddyn baase lesh cooney, as dy cummyssagh bee bree currit da cummaltee son shen liorish y vlein 2027. Hug yn Fer-lhee Allinson roish y chooish myr billey oltey preevaadjagh.
Lurg y teiy ayns Westminster, ta'n Fer-lhee Allinson gra dy vel olteynyn ard-whaiyl Hostyn, lurg daue scrutaghey y chooish feer geyre roish nish as lurg daue resooney magh y chooish ayns aght va ny keayrtyn ennaghtoil, er ve freggyrtagh da barelyn cummaltee ny rheynnyn reihyssagh oc. T'eh gra dy vel politickeyryn ayns Sostyn as Jersey goll y raad cheddin shoh neesht, as liorish obbraghey cooidjagh, lesh slattys jeant hannah ayns Mannin, dy vel caa dy lhiasaghey shirveish bee freggyrtagh da femeyn pobble nyn Ellan as trooid ny Hellanyn Goaldagh.
Sleih ta cremmey shoh 'sy Reeriaght Unnaneysit, t'ad gra dy vel aggle oc nagh vel y slattys son Sostyn as y Vretin – as feme er foast goll roish Shamyr ny Chiarnyn – er n'gholl fo scrutaght geyre dy liooar, as dy vel imnea oc nagh vel aghtyn coadee dy liooar ayn. Agh adsyn t'ayns foayr jeh, t'ad credjal dy vel eh jannoo lowanse son ooashlid ayns baase.
---oooOooo---
Hed treealtyssyn roish yn Chiare as Feed yn chiaghtin shoh dy lhiasaghey Slattys Coadee 2018, as my vees coardail currit daue yinnagh shen cur ayns bree feme er cliaghteyrn as jantyssyn rheynn fys my vees imneaghyn mychione coadey as foays bentyn da paitchyn as fir aasit ayns gaue, gyn shen ve coontit dy vel noi leighyn er coadey data persoonagh.
Yinnagh ny caghlaaghyn shickyr dy vod fir phrofeshoonagh gobbraghey ayns ooilley ny jantyssyn as kerrooyn jeh'n lheid as obbyr sheshoil, scoillyn – goaill stiagh brastylyn oikanagh, thieyn lhee as thieyn cummalagh as sheshaghtyn giastyllagh as sheshaghtyn elley 'sy trass cherroo - cur barrant, as goaill ayrn, ayns rheynn fys er y cheilley dy yannoo ny sloo y gaue jeh assee da, ny drogh-ymmyd jeh, paitchyn as fir aasit ayns gaue.
Ta Caairlagh neu-chrogheydagh y Boayrd Coadee, Lesley Walker, gra dy vel aggle as mee-hoiggalys jeh slattys er coadey data er chur cliaghteyderyn as fir phrofeshoonagh veih rheynn fys er y cheilley ayns aght cooie traaoil.
---oooOooo---
Ta'n Eaghtyrane Tinvaal, Laurence Skelly, er vendeil y reaghys dy lhiggey da'n Shsirveishagh Ynsee, Sport as Cultoor, Daphne Caine, dy reayll follit fys mychione y chostys jeh aa-scrutaght mooar ayns ny scoillyn. Ta Mnr Skelly gra dy row cooishyn y theay cochianglt 'sy reaghys gyn cur freggyrt da feysht scruit ec Oltey yn Chiare as Feed son Rhumsaa, Lawrie Hooper, ren briaght mychione y chostys ooilley cooidjagh jeh claare dy eeraghey ny scoillyn va er ny chooilleeney ec colught Etio eddyr 2023 as 2026.
Ayns fogrey ta Mnr Skelly goaill-rish dy vel bun-eieyn cohirreydagh 'sy chooish, as t'eh gra dy vel feme er jannoo cormid eddyr, er un cheu y skeeal, vondeish da'n theay ayns fakin yn aght ta argid theayagh er ve ceaut, as er y cheu elley, vondeish da'n theay ass shaghney cur yn drogh er cooishyn argidoil y reiltys as kiareyderyn 'sy cherroo preevaadjagh. T'eh gra, choud's v'eh cur enn er dy beagh vondeish da'n theay ass clou y fys, dy row eh credjal dy jinnagh eh goll noi cooishyn y theay neesht dy aynnoo shen, as dy row y reaghys echey er ny stiurey fy yerrey liorish gennid dy choardail politickagh.
Ta Mnr Skelly gra, er yn oyr dy row eh baghtal nagh row coardail ayn bentyn da'n chormid, dy row y barel echey nagh beagh eh cooie da chur sarey dy chlou y fys, tra va'n yeearree cheet veih un oltey ynrican.
Va'n feysht currit ny s'moghey 'sy vlein shoh liorish Mnr Hooper, va geearree feddyn magh quoid va ceaut er feeraghey mooie ny scoillyn, ayns oardagh va goll er leeideil liorish yn cholught Etio ayns three keimyn, as va'n chied jeu clouit Mee Averil. Ren yn aa-scrutaght cur moyllaghyn harrish y choarys son shareaghey, agh cha nel yn reiltys arryltagh dy chlou ny tuarastylyn dy bollagh, gra foddee dy jinnagh shen jeeill da creeaght olteynyn ny fwirranyn.
Ren Bnr Caine shirrey kied gyn cur freggyrt da'n feysht mychione costyssyn, er yn oyr foddee dy jinnagh shen cur yn drogh er eabyn dy varganeaghey bentyn da conaantyn elley 'sy traa ry heet. Ren Mnr Skelly cur kied rere Reill Beayn 3.10, gra nagh row eh cooid dy chur sarey son clou fys dy bollagh, er coontey y cho-heks.
Hug Mnr Hooper coontey jeh'n vriwnys myr erskyn credjue dy bollagh, as ren eh shirrey er yn Eaghtyrane dy hoilshaghey magh shoh dasyn. 'Sy reggyrt echey ta Mnr Skelly gra dy vel aghtyn 'syn ard whaiyl dy chur doolane fo'n vriwnys trooid treealtys as resooney magh, as t'eh goaill tastey jeh dy ren Mnr Hooper ec y hoshiaght er chur roish treealtyssyn ayns foayr jeh clou chammah's ny v'ayns ny tuarastylyn as costys y chlaare son feeraghey, agh ny s'anmee dy ren eh reih gyn cur roish fer erbee jeh ny treealtyssyn shoh.
Dooyrt Mnr Skelly nagh ren eh clou ny oyryn echey chelleeragh er yn oyr dy jinnagh shen goll noi y neu-vaiaght echey, er yn oyr foddee dy beagh eh jeeaghyn dy row eh cheet stiagh er un cheu y skeeal 'sy resooney magh.
Ta'n Slattys Seyrsnys Fysseree 2015 cur kied son faagail cheumooie reddyn ayns cooishyn as foddee clou fysseree cur yn drogh er cooishyn traghtee ny argidoil. Neayr's shen ta'n Rheynn Ynsee, Spoyrt as Cultoor er hoilshaghey magh dy vel yn costys son ny aa-scrutaghtyn Etio eddyr £150,000 as £250,000.
---oooOooo---
Ta colughtyn as fir er-lheh goll er greinnaghey dy chur stiagh nyn marel er leighyn noa cummyssagh bentyn da'n chymmyltaght. Ta co-choyrle theayagh er ve lhunnit vees goll errey yn 7 Mee Luanistyn dy yeeaghyn er Billey Coadey Chymmyltaght treealit ec yn Rheynn Chymmyltaght, Bee as Eirinys. Ta cooishyn cochianglt rish goaill stiagh jannoo gys y date stundayryn son reirey oanluckey orch, gurneil s'chenney er stooghyn danjeyragh, as curmyn smoo baghtal son lhiaseyderyn mooie veih'n choose.
Ta'n Rheynn gra dy jean y slattys noa cur ayns bree stundayrtyn coadee baghtal as enn orroo dy heddyr-ashoonagh; dy jean eh cur reillyn bentyn da orch jeadyssagh, stooghyn currit magh as sollaghey y thalloo as y vooir; dy jean eh cur er bun aghtyn coadee lajer son shaleeyn bree mooie veih'n choose 'sy traa ry heet; as cur er sleih ta sollaghey eeck son y jeeill vees jeant oc.
Ta'n Shirveishagh Chymmyltaght, Bee as Eirinys, as Oltey yn Chiare as Feed son Doolish Hiar, Clare Barber, gra dy vel y co-choyrle theayagh shoh jannoo seose keim lane-femoil ayns jannoo gys y date leighyn er y chymmyltaght, as dy vel yn Rheynn jeean er-lheh dy chlashtyn veih thieyn dellal as ta ard-phaart ry yannoo oc. T'ee gra dy vel yn slattys ec y traa t'ayn ny sodjey na 30 blein dy eash as nagh vel eh ny sodjey cur ny vees femoil da'n Rheynn dy reirey gaueyn da'n chymmyltaght 'sy lhing shoh. T'ee gra dy jinnagh ny caghlaaghyn treealit cooney lhien freayll corrym rish stundayrtyn dowanagh choud's t'ad coadey y chymmyltaght dooghyssagh ain as mieys y vea ain.
Myr vees Tinvaal coardail rish y Villey, veagh pooaraghyn ec yn Rheynn Chymmyltaght, Bee as Eirinys dy chur er bun fo-clattys noa-emshiragh as jannoo shickyr dy vel yn Ellan biallagh da ard-choardailyssyn jeh'n lheid as Coardailys OSPAR, Protocol Lunnin as coarailyssyn elley ta coadey y chymmyltaght.
Yinnagh y slattys noa soilshaghey magh stundayrtyn jeant gys y date son reireyderyn oanluckey orch, gurneil s'chenney er stooghyn danjeyragh, as curmyn smoo baghtal er lhiaseyderyn mooie veih'n chooise, goaill stiagh feme er cur stiagh plannyn veih'n toshiaght son cur jerrey er, as geddyn rey rish, cullee ec jerrey jeh shalee.
---oooOooo---
She Callum Gawne hug laue y varriaght – ny foddee cass y varriaght – er Shooyl ny Skyllaghyn mleeaney. Hug eh kione er y choorse jeh 85 meeilaghyn ayns 15 ooryn, 49 minnidyn as 49 shallidyn tra hie eh harrish y linney s'jerree er Shooylaghan Doolish arroo y jea, fastyr beg Jesarn, yn 21 Mean Souree.
Ta Mnr Gawne gra dy vel yn eie jeh cur laue y varriaght er, dasyn dy persoonagh, dy nee jesh shen, agh dy vie leshyn dy row eh., t'eh treishteil, cur creeaght da peiagh ennagh elley, er yn oyr nagh row eshyn goaill toshiaght er shooyl ayns ratchyn Jerrey Geuree 2023. T'eh gra ayns Bunscoill ny Obbreeyn Eaddee ayns Purt ny Hinshey dy vel eh traenal ymmodee paitchyn, as dy vel eh credjal dy feer dy jean eh cheet ayns red erbee lesh sleih my vees ad arryltagh dy yannoo yn obbyr, myr shoh dy vel eh treishteil, foddee laa dy row, dy jean peiagh ennagh cheet huggey as gra dy ren shen dy feer cur creeaght da, dy ghoaill ny dy chooney lesh cre erbee, cha nel shen dy ghra dy beagh eh shooyl, agh cre erbee t'ad reih dy yannoo, myr shoh dy vel jannoo seose y caslys smoo er-e-hon, agh dy vel eh feer jesh dy chosney.
Ta Mnr Gawne gra dy ren Richard Creer as Matthew Haddock stiurey eh gys ny traeneyderyn yindyssagh echey, Martin as Graham Young as Michael George. as dy vel eh er n'gholl veih shen, as ren eh troggal seose gys shoh, as s'leshyn dy nee mian mooar v'ayn. T'eh gra, tra haink eh daue hoshiaght, dy dooyrt eh, laa ennagh, dy by vie lesh dy mooar cur kione er ayns ny sgirrey na 17 ooryn, as dy row shen caghllaa mooar da'n aght va'n aigney echey soit, er yn oyr dy ren Martin cur freggyrt da, cre'n fa veagh oo jeeraghey er shen, tra oddys eh cur laue y varriaght er. T'eh gra nagh row veg cur faaue dy beagh shen possible arragh, veg agh yn credjue, tra ta sleih cur credjue aynyd, dy vel shen jannoo caghlaa mooar, as nagh vod eh ve smoo booisal daue son dy chooilley red t'ad er n'yannoo er-e-hon.
'Sy nah ynnyd haink daa charrey, Samantha Bowden as Tristan Shields, harrish y linney ayns 16 ooryn, 35 minnidyn as 35 shallidyn, myr shoh yn daa jeu 'sy nah ynnyd, agh Samantha cur laue y varriaght er y ratch eddyr ny mraane son y trass cheayrt.
Ta Samantha Bowden gra nagh row eh kiart myr v'ee jerkal rish, as choud's v'ee cheet rish Shooylaghan Doolish, dy row ee smooinaghtyn dy beagh traa share persoonagh jeant eck, agh myr yn chied ven as 'sy nah ynnyd ooilley cooidjagh, nagh vod ee shirrey foddey ny smoo. Shoh yn nah cheayrt t'ee er jeet stiagh marish Tristan Shields. T'ee gra nagh vel eh agh keoi, dy daink ad quail ec yn un traa as haink ad quail y cheayrt s'jerree, as eisht dy ren ad cur-lesh ratch y cheilley gys y jerrey, as er-lhee dy ren ad son shickyrys cooney lesh y cheilley as tayrn y cheilley roish, as dy row ec ny neesht jeu kuse dy hraaghyn garroo y laa shen.
Lurg yn troor dy leih shoh, Callum Gawne 'sy chied ynnyd as Samantha Bowden y chied ven as 'sy nah ynnyd marish Tristan Shields, haink Lorna Gleave stiagh 'sy cherroo ynnyd ayns 17 ooryn, 13 minnidyn as queig shallidyn. Hie Lorna Gleave harrish y linney marish yn trass dooinney 'sy ratch, shen David Williams. Va'n trass ven 'sy cheyoo ynnyd ooilley cooidjagh, as va shen Emma Wilson ayns 17 ooryn, 24 minnidy as 16 shallidyn.
Ta ratch son sleih ny saa na 21 vlein dy eash gys Purt ny Hinshey, as she Robert Farnworth va'n chied dooinney ayns 6 ooryn, 36 minnidyn as 38 shallidyn, lesh Connor Cain 'sy trass ynnyd, 14 minnidyn ny s'anmee. 'Sy ratch son mraane ny saa na 21 vlein dy eash, haink eh lesh Lottie Stewart as Madison McMullan, hie harrish y linney cooidjagh ayns shey ooryn, 59 minnidyn as 37 shallidyn.